Holmberg & Spydevold Slektsider

Startside Søk Logg inn  
Skriv ut Legg til bokmerke
Sigurd Fåvnesbane

Sigurd Fåvnesbane[1]

Mann - Ja, ukjent dato
Person ID: I859   |  Sist endret: 2 Aug 2017
   Has no ancestors but more than 100 descendants in this family tree.

Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Alle    |    PDF
Date/Place spacing for
  • Navn Sigurd Fåvnesbane
    Slektskapwith Erik Holmberg
    Død
    Ja, ukjent dato

  • Familie

    Famile ID: F342 Gruppeskjema  |  Familiediagram  |  Sist endret: 2 Aug 2017  
    Kone Brynhild Budladatter (ID:I937)
      d. Ja, ukjent dato
    Barn 
    + 1. KvinneÅslaug Sigurdsdotter (ID:I11861)
    f. Ca 755, SwedenFinn alle personer med hendelser på dette stedet
    d. Ja, ukjent dato
    Date/Place spacing for
    • Sigurd Fåvnesbane
      Sigurd Fåvnesbane var en germansk helt som ifølge legenden var sønn av Sigmund og Hjørdis. Sigurd klarte å drepe dragen Fåvne med sverdet Gram og sikret seg dermed en stor skatt. Hans liv er beskrevet i heltediktene i Den eldre Edda og i det tyske Nibelungenlied (diktet om Nivlungene) og i Volsungesaga.
      En kan gå ut fra at sagnet er spunnet sammen av forskjellige historiske hendelser fra forskjellig tid. Motivet går igjen på kunstverk fra middelalderen, spesielt er det i norsk kontekst kjent en portal fra Hylestad stavkirke hvor det er utskåret flere motiver fra sagnet.
      Dersom sagnet om Sigurd ses symbolsk er det ifølge nyere litteraturforskning mye som taler for at Sigurd Fåvnesbane er identisk med cheruskerkongen Arminius (16 f.Kr. – 21 e.Kr.).[1] I år 9 lokket han tre av keiser Augustus' legioner (lindorm, ca. 6 km lange tog av soldater) i et bakhold, ved Teutoburger Wald (Gnitaheide, rundt 1150 stadfestet av den islandske abbeden Nikulás) og tilintetgjorde disse, senere kjent som slaget ved Teutoburgerskogen. Etter dette nederlaget ga romerne opp å utvide romerriket nordover. Arminius var det romerske navnet, det germanske navnet er ikke kjent, men en vet at de fleste menn i ætten på denne tiden hadde navn som begynte med Segi. Et interessant indisium er at Sigurd i diktene ofte blir symbolisert av en hjort, noe som egentlig ikke passer riktig til en hærfører - men hjorten var kjeruskenes totemdyr.
      Se også
      Snorre Sturlason: Den yngre Edda
      Referanser
      1 ^ «Den germanske Asterix». Morgenbladet. 7. oktober 2005. Besøkt 9. september 2011. [1]

  • Kildereferanser

    • Kilder (Log in)  Kilder (Log in)

    Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.

    Redigert av Jan Roger Holmberg. | Retningslinjer for personvern.